Symfoni nr. 6 er Gustav Mahlers mest personlige verk ifølge hans kone Alma. Selv sa Mahler lite om denne symfonien, i motsetning til hva han gjorde med sine fire første. Alma, i form av det gripende «Alma-temaet», er på ulike måter vevd inn i hele symfonien, og forteller kanskje om deres turbulente forhold. Verket fikk tilnavnet “Den tragiske”, en tittel som komponisten noen ganger brukte selv, ifølge Mahlers venn dirigenten Bruno Walter. Kanskje fordi symfonien ikke “ender godt” til slutt – den fjerde og siste satsen er Mahlers mørkeste avslutning av en symfoni. I denne satsen hører vi «skjebnens hammerslag» før symfonien ender i et dunkelt mørke og et plutselig og voldsomt utbrudd. Til de mystiske hammerslagene måtte det lages et nytt og enormt slagverksinstrument som drønner gjennom hele orkesteret.

Det er ingen pause i konserten.